Det var ikke så viktig for mini da. Han hadde vært i barnehagen hele dagen, og var sliten når han kom hjem, men jeg fikk overtalt han til å bli med ut å leke litt. Måtte bære han da, var visst fryktelig skummelt dette hvite, kalde som lå overalt på bakken. Måtte blitze oss fram i garasjen for å finne akebrettet (må huske å innstallere lys der, evt lære meg hvor lysbryteren er), også bars det av sted en runde rundt huset. Mini fortsatt noget skepisk, men det var moro når mamma´n fikk litt fart på den greia da. Det varte jo bare en kvart runde eller no før jeg ble sliten.
På baksiden av huset ble jeg overrasket over hvor godt innsyn det faktisk var i stuen vår, og mens jeg stod å forundret meg litt og ser meg rund etter mistenklige spioner oppdager jeg fotspor i snøen! Store, mannefotspor som forvant nedover i hekken til naboen. Ikke hysterisk, men instinktivt tok jeg med meg sønnen min inn igjen, og glemte hele mysteriet. Helt til kvelden når HA kommer hjem fra jobb, og forteller om møtet han hadde hatt med naturen i dag. Hadde visst kræsjlandet en due i vinduet, og blitt videre bortført av en falk. Jeg skal unngå å gå i detaljer her, for det var rimelig nasty historie. (Men litt av et syn i følge HA) Ja, og derav mannefotsporene i hekken til naboen.
Hahahaha, jeg ler meg ihjel av detektivhistorien din. Stakkars due, haha.
SvarSlettLinda