torsdag 26. februar 2009

Kos og kaos

En aktiv 2åring, og en nyfødt baby gjør at dagene flyr avgårde.

Mini begynner å bli stor gutt nå. Han går uten bleie på ettermiddagene, dusjer nesten alene, spiser med gaffel, leker alene på verandaen, spytter i stekepanna mens jeg steker deilige kyllingfileter og er alene i andre etage. Han kommer med nye ord hver dag, slike som Ella bæsj, eller Mamma sinna. Han har begynt å sette sammen flere og flere ord til setninger, og han ligger og øver i senga om kvelden. Dessuten har har sluttet med flaska, og det gikk overraskende bra. Han spør aldri etter den, men han drikker ikke biola og sviskejuice lengre. Tydelig flaska som var stas, ikke innholdet. Han er stort sett god meg tassen, nusser han på nesa, peker han i øyet eller kommer og roper han i ansiktet så han skvetter, eller bare stryker han på kinnet. 

Tassen blir snart en måned allerede, og jeg begynner å bli godt kjent med han. Han tror han skal sulte ihjel om han ikke får puppen pronto, og det hender støtt og stadig jeg må stoppe bilen og amme, enda vi bare er fem minutter hjemmefra. Det hender han bæsjer litt gult på meg og sånn, men vi koser oss i mellom slaga. Han sover veldig mye, og heldigvis trives han godt i sjalet, så da har jeg han hjerte mot hjerte i mange timer. 


Koser seg i Sleepy Wrapen (og han liker ikke å ha beina i froskestilling)

Må holde seg fast...

I love mummy
Fine Mini

søndag 22. februar 2009

God fastelaven!

Jeg hadde boller i ovnen (bokstavelig talt) når mamma, pappa, Svigermor og Zacharias ramla inn døra. Alle ble så lykkelige, og sammen skulle vi feire fastelaven. Særlig. Alle bollene ble rå! Hadde selvfølgelig kjøpt den bollepakken som var på tilbud, og ikke den jeg pleier. Angrer nå da. Jau, får prøve igjen neste år. *åpptimistisk*

mandag 2. februar 2009

En vidunderlig vakker skatt…


…kom til verden 28. Januar. Eventyret startet allerede i mai 2008 når jeg fant ut at jeg skulle bli mamma for andre gang. Svangerskapet har gått problemfritt, sånn bortsett fra noen hormoner, leggkramper, to strekkmerker og 13 kilo vektoppgang.

Med huskjøp, skolestart, barnehagestart, Danmarkstur, Valdrestur, 2 årsdag, 32 årsdag og jul – så gikk ventetiden utrolig fort. Helt fram til termindagen som var på 25 årsdagen min. Jeg hadde invitert til kakefest, men jeg skrev pent og pyntelig på smsene jeg sendte rundt at det kunne hende jeg lå i fødsel og måtte avlyse.

Særlig. Tassen i magen min glemte helt at han hadde bursdag på samme dag som mamma´sin, og lot meg ha kakefesten min alene. Men 11 dager senere, på broren min sin bursdag, begynte ting å skje.

Jeg var hos jordmor på overtidskontroll tirsdag 27. Januar, og hun fant 3 cm åpning. Hun kjente at han hadde lite hår, og røsket litt oppi der, for å se om det fikk fortgang på ting. Det gjorde det.

Etter jeg kom hjem begynte riene å komme uregelmessig. Jeg sendte melding til broren min at det kunne hende han måtte dele dagen sin med en liten tass, for her skjedde det ting. Riene kom ikke så ofte, og de gjorde ikke så vonde, men etter mas fra mor reiste vi inn på sykehuset halv sju.

Vel framme på parkeringa gikk vannet mitt. Jeg fikk HA til å kjøre meg til inngangen, så kunne han parkere mens jeg tasset opp på føden. Følte jeg la igjen dråpespor bort til heisen, men HA beroliget meg med at han hadde ikke sett det.

Jeg spurte om epidural tidlig, for jeg vet jo hvor opptatte anestesilegene er. Men det var ikke før i 22tiden jeg virkelig ville ha tak han legen. Husker HA fikk seg en regle om hvorfor ikke han var utdannet lege. Halv tolv ble det avgjort av vi ikke rakk epiduralen, legen var opptatt resten av kvelden. Jeg ble så skuffa at jeg holdt på å dø. Jeg fikk riktignok prøve lystgassen da, og duverden for en opptur. Kjente hele kroppen slappe av mellom to rier, og følte meg plutselig kjemperar og fikk det værste latteranfallet. Var selvfølgelig ikke heldig nok til å tåle den festlige saken der, så jeg måtte kaste opp flere ganger mellom riene.

Så var det en del vonde rier fram til klokka 2, og med vakuum på hodet spratt tassen ut til verden, og opp på mammas mage. Like sjokkert denne gangen også over at det faktisk var en baby som kom ut. Og vakker som få. Gyllen i huden, mørk i håret, smale nysgjerrige øyne, 3840 gram og 52 cm. For en bylt med lykke!